Hopp til innhold

Jens Andreas Hjort Bugge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jens Andreas Hjort Bugge
Født20. juni 1859Rediger på Wikidata
Mandal, Norge
Død8. nov. 1939Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelseHandelsmann, politiker, konsul og antikvitetssamler
SøskenChristian August Bugge
Geirulf Bugge
NasjonalitetNorge

Jens Andreas Hjort Bugge (født 20. juni 1859 i Mandal, død 8. november 1939[1]) var en norsk handelsmann, politiker, konsul og antikvitetssamler. Han er særlig kjent for å ha oppført stedet Hald i Mandal. Han skrev to bøker.

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Bugge ble født i Mandal som sønn av rederen Jørgen Ørbech Bugge (1829–1888) og Guriane Olsen.[2] Han var bror av presten Christian August Bugge, høyesterettsdommer Geirulf Bugge og den offentlige tjenestemannen Erling Bugge. Via dem var han onkel til skrankeadvokaten Heuch Bugge, kunsthistorikeren Anders Ragnar Bugge og kemneren Karl Ludvig Bugge.[3]

I 1906 giftet han seg med redaktørdatteren Dagmar Nathalie Næss.[2]

Bugge gikk på skole i Mandal, og arbeidet som handelsmann i samme by fra 1886. Fra 1890 inntil han pensjonerte seg i 1927 var han skipsreder. Han ble også en lokalpolitiker, var styremedlem i Mandals og Oplands Privatbank og tilsynsrådsmedlem for Mandals Sparebank og konsularagent for Frankrike. Han ble dekorert med Chevalier av Légion d'honneur.[2][4]

Han utga også romaner slik som Kongen i Mandal (1910) og Fortuna (1913).[4] Han døde i november 1939.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Steenstrup, Bjørn, red. (1948). «Fortegnelse over personer som siste gang er omtalt i utgaven 1938 med angivelse av deres dødsdatum». Hvem er hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 600. 
  2. ^ a b c Steenstrup, Bjørn, red. (1930). «Bugge, Jens Andreas Hjorth». Hvem er hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 75. 
  3. ^ «Mandal-slekten Bugge». Store norske leksikon (på norsk). Arkivert fra originalen 3. juli 2013. 
  4. ^ a b Hoffstad, Einar, red. (1935). «Bugge, (Johan Christian) Heuch». Merkantilt biografisk leksikon (på norsk) (1st utg.). Oslo: Yrkesforlaget. s. 116.